En undersøkelse publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) i juni viser at kun 66.4 prosent av studenter har fullført graden i løpet av åtte år. Folkehelseinstitituttets (FHI) undersøkelser viser at pandemien har hatt en negativ effekt på unges psykiske helse.
En av dem som fikk kjenne dette tett på kroppen, var Jenny Helene Syse (21) fra Fagerborg.
I mai skrev hun for Oslodebatten om hvordan hun gledet seg til å starte å studere i 2020, men at studietiden på ingen måte ble som forventet. I to av semestrene klarte hun ikke å ta noen eksamener, og den psykiske helsa nådde bunnen.
I august starter 21-åringen semesteret med et helt annet tankesett i håp om ikke å nå bunnen igjen. Hun mener at skremmende mange kjente seg igjen i debattinnlegget sitt, og at det må til en holdningsendring i samfunnet.
Dette håper hun at hun kan få frem når hun i midten av august skal være med som debattant i Arendalsuka.
Foreldrene hadde ingen anelse
I kronikken for Oslodebatten skriver Jenny om hvordan hun sakte, men sikkert, falt mer og mer ut av rutinene da pandemien kom til Norge hennes siste år på videregående.
«Midt på dagen satt jeg i mørket med Playstation-kontrollen i hånden, og en flaske cola på nattbordet. Obligatoriske innleveringer kom og gikk, men ingenting skjedde», skriver hun.
Likevel var Jenny optimistisk til å starte å studere, for da skulle hun få bestemme sine egne rutiner.
Men det første året som student ble alt annet enn forventet.
– Jeg klarte bare ikke å sette i gang eller motivere meg selv. Jeg bare falt helt av, forteller Jenny.
Det første semesteret klarte hun å holde noenlunde følge, mens det andre semesteret endte hun opp med å ikke ta noen eksamener.
Året etter bestemte Jenny seg for å starte på en bachelor. Planen og forventningene var klare: Hvert semester skulle hun ta tre emner, og tre år senere skulle hun sitte med en bachelorgrad i historie.
– Jeg tenkte det skulle hjelpe å starte på bacheloren, for jeg har alltid elsket historie, og da var det også mer fysisk undervisning, sier hun.
Men denne gangen ble følelsen av å være mislykket enda sterkere, og forrige semester tok Jenny nok en gang ingen eksamener.
Det var det riktignok ingen som visste, foruten om den ene søsteren hennes. Mens 21-åringen satt hjemme og spilte videospill, trodde foreldrene at hun satt hjemme og leste til eksamen.
– Overveldende respons
Jenny forteller at responsen etter debattinnlegget hennes har vært overveldende.
– Til å begynne med så ville jeg egentlig bare fortelle historien min, men så har jeg fått masse respons fra folk om at det har hjulpet dem å lese om det.
21-åringen forklarer at innboksen hennes har vært full fra både kjente og ukjente, hvor alle har sagt at de i hvert fall kjenner seg igjen i deler av historien.
– Det var jeg ikke forberedt på. Jeg trodde jeg var alene, sier hun.
Hun mener også at SSBs statistikker belyser en problematisk trend.
Ikke bare pandemien har skylda
Det å måtte strukturere hverdagen selv under pandemien ble vanskeligere enn forventet, og studenten er ikke i tvil om at det var konsekvensene av pandemien som startet utfordringene hennes.
– Da pandemien kom, var alle unge overlatt til seg selv. Jeg var 18 år da pandemien kom, og 21 da jeg kunne begynne å gjøre ting, påpeker Fagerborg-kvinnen, som flyttet ut alene for første gang under pandemien.
Likevel påpeker hun at det ikke bare er covid som har skylda. Selv om hun ikke klarer å sette fingeren på akkurat hva som gjør at akkurat hun ikke klarer å leve opp til forventningene, så vet hun hva som gjør at hun satt med en skamfølelse:
– Det var stoltheten min.
– Vi er en akademisk familie, og jeg har alltid visst at jeg skal studere. Jeg har hatt planen klar hele livet, så da var det veldig flaut da jeg ikke klarte det, forklarer hun.
Dette ønsker Jenny endret
Tidligere har Jenny meldt seg opp til tre emner i semesteret, fordi det var «normalen» og etter planen hennes, men så meldte hun seg av igjen ett emne om gangen. Dette semesteret har hun derimot kun meldt seg opp til ett, med plan om å ikke ta noen flere.
– Nå har jeg falt til ro med der jeg er. Det er lett å tenkte at «i år skal jeg få det til» hvert år. Nå skal jeg ikke være fulltidsstudent, og det er helt greit.
21-åringen forteller at hun i dag har en åpen dialog med foreldrene sine som først fikk høre om omfanget av situasjonen da Avisa Oslo postet kronikken hennes.
Selv om Jenny understreker at hun har veldig støttende foreldre, og at forventningene først og fremst kommer fra hun selv, så mener hun at de stammer fra samfunnet vi lever i og dagens holdninger.
Nå ønsker hun endringer:
– Normaliser at man ikke trenger å ta bachelor på tre år eller master på fem. Vi må belyse at det finnes andre muligheter også.
– Jeg skulle ønske noen sa at jeg kan roe ned og at jeg ikke må nå visse mål til en viss tid. Jeg kjente på en så stor skuffelse og var så stressa fordi planen ikke gikk som den skulle, men det er helt greit, påpeker historiestudenten.
Jenny mener at vi nå er på vei inn i en mental helse-pandemi.
– De tallene vi ser med unge som har psykiske lidelser er skremmende. Det kommer til å ha konsekvenser fremover. Vi må bli flinkere til å ta det på alvor. Vi må ha holdningsendringer om mental helse. Nesten alle har på en eller annen måte slitt. Også håper jeg at foreldregenerasjonen kan ta det på alvor også, understreker hun.
LES OGSÅ:
Anker Studentbolig tilbyr gratis «krisebosted» for studenter
– Vi bør være mer romslige
Psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo, Ole André Solbakken, mener at det er mange som opplever det tøft å gå fra regulerte rammer til å skulle være mer ansvarlig selv. Han forteller at mange nye studenter ikke når opp til egne forventninger, og at en del trenger psykologisk hjelp.
– Det er klart at når en møter seg selv i døra og kanskje ikke har erfaring med å ikke få til ting, er det veldig krevende, sier han.
Likevel understreker han at pandemien har vært ekstra krevende.
– Det har nok vært en veldig spesiell situasjon nå. Når du har en normal studiehverdag så føler du kanskje en gjensidig forpliktelse med andre og en blir kanskje mer ivrig i et fellesskap også, forklarer professoren.
Solbakken mener at lengden på studier bør ligge der de fleste klarer å gjennomføre, men at det bør være mulig å ikke følge «normalen».
– En skal legge til rette for at en kan studere både raskere og bruke lengre tid. Også skal det ikke være noe skamkultur rundt det å bruke lengre tid, mener han.
– Vi lever i et samfunn hvor en tenker en idealisert livsbane. En tenker at alt skal være bra og ingenting vanskelig. Det er veldig tullete, for sånn er ikke verden. Vi bør være mer romslig med hverandre. Det bør være om å gjøre at flest skal lykkes. Ideen om at alt skal skje så innmari fort er noe vi kan legge fra oss.
LES OGSÅ:
Mathilde (23) ble sykere under pandemien: – Det var unntakstilstand i verden og i hodet mitt
Studenten Sanne (23) brukte syv måneder på å finne leilighet: – Sjokkerende
Ellen (78) la ut venneannonse på HeyGirl Oslo. Nå vil hun lage Facebook-gruppe for damer over 70 år
Se oversikt: Dette er utestedene med 18-årsgrense i Oslo
