– I 2018 foreslo et flertall i Stortinget en matkastelov, likevel har ingenting skjedd. Det er provoserende, sier lsabelle Auby (25). Hun er lokallagsleder i Fremtiden i Våre Henders studentlag i Oslo. Denne uken har FIVH aksjonert i flere byer i Norge for å legge press på regjeringa om å få på plass en matkastelov. I Oslo var Auby en av åtte aksjonister som natt til fredag reddet flere kilo med mat fra dagligvarenes søppelkasser.
Graver etter gull
Aktiviteten kalles dumpsterdiving: Å dykke ned i søppelkasser for å hente ut spiselig mat dagligvarebutikkene har kastet.
– Dumpsterdiving har fått mye oppmerksomhet den siste tida. Og det er veldig kult at folk på eget initiativ går ut og redder mat fra søpla. Samtidig er vi lei av at privatpersoner selv må ta ansvar for miljøgrep, det er veldig typisk for dagens miljøpolitikk: Regjeringa tar ikke sin del av ansvaret, sier Auby og fortsetter:
– Ved å dumpstre som en politisk aksjon, spiller vi litt på dette. Det er flaut at folk flest må gjennomføre de praktiske tiltakene fordi regjeringa ikke tar ansvar.
Jomfrutur
– Det er første gang jeg gjør dette, innrømmer Auby.
Heldigvis er de andre aksjonistene mer erfarne, noen av dem har i flere år spist mat de har funnet i søppelkasser rundt omkring i Oslo. De venter til midnatt, og så går de til aksjon. Med hansker og hodelykter leter de gjennom butikkenes søppelkasser. Dumpsterdiving er en gråsone i lovverket: Som utgangspunkt eies søppelet av butikkene, og det å ta mat fra en søppelkasse kan dermed regnes som tyveri, men det er ingen rettspraksis i dag som viser at noen er blitt straffet for å stjele mat fra søppelkasser.
– Det er litt skummelt, jeg innrømmer det. Men mest spennende. Jeg lever jo på studentbudsjett, så jeg sier ikke nei takk til litt fersk frukt og blomster, smiler Auby før hun legger til:
– Men vi gjør ikke dette nå for å få gratis mat, men for å vise politikerne behovet for å innføre en matkastelov. Egentlig er jo det beste om vi ikke finner noe, en dårlig dumpsterdag er en god miljødag.
Familien fyller opp Teslaen med maten butikkene kaster: – Siden vi begynte med dette har vi kun kjøpt ris, koriander og kaffe
Spark i rumpa
I søppelkassene på Sagene finner de kilovis med fullt brukbar mat.
– Dette synet bør være et spark i rumpa til Rotevatn, Bollestad og resten av regjeringa! Det er helt sykt trist at all denne gode maten går i søpla, særlig i en tid hvor så mange i Oslo sliter økonomisk. Det viser at vi må få på plass et lovverk som tvinger butikkene til å gi bort maten de ikke får solgt, eller selge den til redusert pris.
Hver dag kastes 514 tonn mat i Norge. Brorparten av dette er det privathusholdningene som står for. Dagligvarebutikkene står for rundt 15 prosent av matkastingen. Det er Auby klar over:
– Fremtiden i våre hender jobber også opp mot enkeltpersoner, men altfor mye av ansvaret for miljøtiltak blir lagt på forbrukeren. Jeg er lei av at regjeringa påfører folk flest dårlig samvittighet, sier hun og legger til:
– Vi er bare mennesker: Bedrifter må også ta sin del, og da må regjeringa frem med pisken.
Vil ha egne grep i Oslo
Selv er hun en ivrig bruker av Too Good to Go, som hun mener at viser hvor enkelt det kan gjøres å redusere matsvinn – særlig i en by som Oslo:
– I Oslo bør kommunen komme på banen og innføre egne distribusjonsordninger for det butikkene vil kaste. Og ikke minst bør mer mat gis bort. Køen til Fattighuset på Grønland har aldri vært lengre, da er det provoserende å se alt som kastes. Nå forventer jeg at myndigheter lokalt og nasjonalt tar ansvar, sier Auby.
Linda (35) har ikke handlet på butikken på én måned: – Alt jeg har spist har jeg funnet i søpla
Peker på bransjeavtalen
Avisa Oslo har vært i kontakt med klima- og miljødepartementet, men har ikke fått svar på hvorfor matkasteloven ikke har kommet på plass. I en mail til avisa skriver statssekretær Maren Hersleth Holsen:
– Det er viktig å få plass en regulering som støtter opp under det gode arbeidet som allerede gjøres gjennom bransjeavtalen mot matsvinn, og departementet arbeider med dette. Bransjeavtalen er en frivillig avtale mellom fem departement og matbransjen som vi ser fungerer godt.
Holsen legger til at departementet tar problemet på alvor og at regjeringen er opptatt av å redusere matsvinnet.
– FIVH ønsker at dere kommer frem med pisken og legger press på dagligvarekjeden. Hva tanker om deres ansvar i dette?
– Vi ser at den frivillige bransjeavtalen gir resultater, og vi vil fortsette dette samarbeidet for å redusere matsvinnet ytterligere. I tillegg kan man tenke seg reguleringer som sørger for at mat som ellers ville blitt kastet, for eksempel fra dagligvarekjedene, kan gå til mottakssentraler som kan fordele maten videre til mennesker som trenger den. Samtidig må vi passe på at slike reguleringer ikke bare flytter matsvinnet fra et ledd i kjeden til et annet, sier Holsen.
– Pålegger dere enkeltpersoner for stor del av ansvaret for praktiske klimagrep?
– Vi tror ikke dårlig samvittighet er et godt virkemiddel for å redusere matsvinn. Men forbrukerne kan også gjøre en viktig innsats gjennom å planlegge innkjøp, oppbevare maten riktig og unngå å kaste mat som kan spises. Slik kan de både redusere matsvinn og spare penger, sier Holsen.