Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hva vil jeg egentlig med byutviklingen? Det er Beboeraksjonen Oslo som stiller spørsmålet i Avisa Oslo den 12. mars, som et svar til min kronikk om samme tema.
Dette er heldigvis relativt lett å svare på. Som representant for Miljøpartiet De Grønne ønsker jeg å utforme byen i tråd med vårt program. Vi kjemper for sterkere vern av grøntområder og marka, bedre utnyttelse av kollektivknutepunkter gjennom fortetting av høy kvalitet, og samtidig mer bevaring av grønt i småhusplanen. Disse standpunktene er reflektert i vår byrådsavtale med Arbeiderpartiet og SV, der alle disse punktene er videreført. I kommuneplanen finnes også mange av disse prinsippene. Under det rødgrønne byrådets styre har vi hatt en kraftig økning i medvirkning, helhetlig planlegging og bruk av grunneierbidrag for å sikre mer demokratisk styring og kvalitet i byutviklingen. Vi ønsker altså mye mer enn å bygge høyt og tett.
Beboeraksjonens innlegg var et svar på dette innlegget fra Trædal:
Hvem bryr seg om byutvikling?
Det er verdt å understreke at den kommende revisjonen av småhusplanen for å sikre bedre bevaring av grøntområder er et av MDGs standpunkter, som altså har funnet veien inn i byrådsplattformen og nå er under planlegging. Dette standpunktet er så vidt meg bekjent helt i tråd med beboeraksjonens ønsker. Allikevel argumenterer beboeraksjonen som om jeg og MDG er en trussel mot småhusplanen og kun ønsker fortetting. Det er pussig at en organisasjon som jobber for et politisk mål ikke har fått med seg at byrådet faktisk har det samme målet, og at MDG har vært forkjempere for dette.
Knutepunktfortetting er ikke en tankegang som har blitt introdusert av MDG av klimahensyn, men en fornuftig strategi som løser mange problemer på en gang, som er forankret både i kommunale, regionale og statlige planer. Knutepunktfortetting er også en strategi som harmonerer godt med bevaring av småhusområder, slik beboeraksjonen er opptatt av. Ved å bygge høyt og tett noen utvalgte steder, kan vi bevare mer grønt andre steder.
Her kunne nok forfatterne av innlegget tatt seg bedre tid til research, så vi slapp å sløse bort spalteplass på misforståelser. Men hvis Beboeraksjonen ønsker å sløse med sine krefter ved å kritisere og mistenkeliggjøre politikere som deler deres standpunkter, så må de gjerne det, så får de heller bli positivt overrasket når revisjonen av småhusplanen kommer. En mer konstruktiv strategi er gjerne å heie fram sine støttespillere blant partiene, ikke mistenkeliggjøre dem eller tillegge dem andre meninger enn de har.
Beboeraksjonen lurer også på hvilke aldersgrupper jeg tenker på når jeg ønsker at flere unge engasjerer seg i byutvikling. I min kronikk peker jeg på at både ungdommer, representert i ungdommens bystyremøte, og unge voksne som ennå ikke eier bolig, fortjener å bli hørt i byutviklingen, men at disse er vanskelig å få tak i. Jeg kunne også framhevet barnas stemme, som også løftes fram i mange høringsrunder. Som jeg påpeker i min tekst, er det særlig de unge som vil måtte leve med konsekvensene av de valgene vi tar, som gjerne ligger langt fram i tid. Nye bydeler kan ta tiår å ferdigstille.
Desperat skjebnekamp i nabolaget som kan rives i filler: – Bli med innerst i gata. Se på huset mitt
Dette handler ikke om, slik beboeraksjonen litt mistenksomt antyder, at jeg ønsker å «bare få opp ungdommens engasjement til støtte for MDGs egne politiske mål om flere boligblokker på vestkanten». Forslaget om boligblokker på vestkanten som jeg refererte i min kronikk kom ikke fra MDG, men fra Ungdommens bystyremøte. Mitt poeng med å trekke fram dette eksempelet var at det var slående hvordan bystyreflertallet den ene dagen hyllet ungdommenes innspill, og den neste dagen kom med et forslag som gikk i totalt motsatt retning, om redusert utnyttelse på Marienlyst.
Her bør det legges til at MDG ikke har blokker på vestkanten som noen kampsak. Under MDGs styre har områder som Nedre Grefsen blitt skjermet mot fortettingen det ble lagt opp til under de borgerlige, samtidig som bystyreflertallet stadig mener at det er fornuftig å utvikle knutepunkter og stasjonsnære områder som Skøyen og Smestad, slik de borgerlige også la opp til.
Beboeraksjonen hevder at «eksperter har vist» at fortetting ikke er klimavennlig så lenge bilparken er elektrisk. At elektriske biler ikke slipper ut eksos er naturligvis riktig, men dette er jo ikke det eneste formålet med å redusere bilavhengigheten. I Oslo har bilbruken økt dramatisk de siste tiårene. Bare de siste årene har vi klart å snu trenden. Bilisme fungerer dårlig i by, rett og slett fordi det tar for mye plass. Å basere byutvikling på biler, er en oppskrift på kø, kork og kaos, men også på utrygge skoleveier, svevestøv langs veiene og dårlig plass til andre trafikantgrupper. Dette er grunnen til at MDG og byrådet gjør det lettere å klare seg uten bil, enten man bor i blokk, som de fleste i Oslo gjør, eller i enebolig.
Odd Einar får motbør for forslaget sitt, men kanskje er det håp: – Dette er siste store mulighet for Oslo
Men det er ikke bare av hensyn til bilbruk at vi legger opp til fortetting i byen. Etterspørselen etter boliger i byen er svært høyt, og særlig sentrumsnære leiligheter er populære. Det er rett og slett veldig mange som ønsker å bo i by. Samtidig har vi plassmangel. Oslofolk ønsker ikke å bygge ned marka, og vi trenger å bevare de grønne lungene i byen. Rundt Oslo ligger også mye av Norges mest fruktbare matjord, som heller ikke bør bygges ned. Samtidig vil vi ikke rive småhusområder som gir byen sitt mangfold. Derfor legger både Oslos kommuneplan og vår felles boligplan med Akershus opp til å ta mye av boligveksten langs knutepunkter og i tidligere industriområder. Dette må selvfølgelig skje på måter som gir høy bokvalitet og gode byrom.
I min kronikk påpeker jeg at det er en stor skjevhet i hvilke innspill som kommer til oss som driver med byutvikling. Jeg understreker samtidig at dette ikke handler om at det er et problem at eldre folk i enebolig engasjerer seg. Derfor er det jo synd å se at det nettopp er slik jeg blir lest. Å inkludere flere stemmer i byutviklingsdebatten er et spørsmål om å ha et velfungerende demokrati, der ikke bare vi som allerede har etablert oss på boligmarkedet og høster fruktene av en til tider usunn boligprisvekst kommer til orde. Jeg ønsker alle innspill velkomne, og ser fram til mange nye møter med medlemmer av Beboeraksjonen, men jeg synes det er synd at de oppfatter mitt ønske om mer medvirkning og demokrati som en trussel mot deres egen rett til medvirkning. Det er en mangelfull forståelse for hvordan demokrati fungerer. Jeg er helt enig i beboeraksjonens konklusjon: Byutviklingspolitikk er for viktig til å overlates kun til politikere og utbyggere. Innbyggere må inkluderes, både nåværende og fremtidige.