Regjeringen har vedtatt at det skal fastsettes nasjonale regler for fritt skolevalg, noe som innebærer at fylkeskommunene enten må ha fritt skolevalg i hele fylket, eller fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder.
Reglene skal gjelde for elever som søker om inntak fra våren 2022.
Vil gjøre om i Oslo
I Oslo er det fritt skolevalg basert på karakterer, noe SV mener har bidratt til segregering. Forskjellige ordninger for inntak har vært oppe til debatt over flere år.
De siste årene har det rødgrønne byrådet jobbet med å endre modellen for inntaksordningen.
Tindra (8), Ronja (8) og naboene mister skyssen til Kjelsås skole: – Som lyn fra klar himmel
Med regjeringens forslag vil dette arbeidet ha vært forgjeves, mener Andreas Sjalg Unneland, 3.-kandidat for SV i Oslo.
– For første gang har byrådet lagt ned et stort arbeid for å sikre elevene rettferdig opptak. Utredningen har vært ute på høring og nå skulle vi jobbe videre med konkrete modeller for hvilket system vi ønsker i Oslo. Det arbeidet blir nå egentlig ødelagt av regjeringen, sier han.
– Jeg mener de går til krig på arbeidet vi gjør i kampen mot segregering, legger han til.
Sterk motstand
Regjeringen har også hatt forslaget om fritt skolevalg i hele landet ute på høring. Da ga både NHO, LO, Delta, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet, KS og Elevorganisasjonen uttrykk for at de ville la fylkene bestemme selv.
Hana Mulalic, fylkesleder i Elevorganisasjonen i Oslo, sier de er imot en karakterbasert inntaksordning i Oslo. Hun deler bekymringen til Unneland over at arbeidet som er gjort for å finne alternative løsninger i hovedstaden har vært forgjeves.
– Det er skuffende at dette setter en stopper for prosessen vi har hatt i tre år. Det er også skuffende regjeringen bare ser for seg to alternativer: karakterbasert inntak eller nærskoleprinsippet. I Oslo har vi sett på flere alternativer som kan være mer rettferdig, men dette er ikke med i beregningen deres, sier hun.
– Hvordan vil dette slå ut i Oslo?
– Det vi vet er at vi har store sosioøkonomiske forskjeller her, blant annet at karakterer går i arv. Unge på vestkanten har mye bedre forutsetninger for gode karakterer enn de på Østkanten. Det gjør at vi får tydelige A- og B-skoler, noe som ikke vil bli bedre med denne ordningen, sier hun.
Ble bedt om å gi konkrete innspill om nedstengte skoler: – Kommer til å bli veldig vanskelig
– Mest rettferdig
Raymond Johansen har tidligere kritisert regjeringen for å ville innføre fritt skolevalg i alle fylker. I januar 2020 kalte han løsningen for «statlig skolevalg», og varslet omkamp dersom det ble innført.
– Konsekvensen av karakterbasert inntak er økt konkurranse, og med konkurranse blir det økte forskjeller og mer segregering. Jeg forventer at dette er en sak en ny rødgrønn regjering vil rette opp i allerede i 2021, sa han til VG i oktober.
Mehmet Kaan Inan i Oslo Høyre mener derimot at karakterbasert inntak er det beste alternativet man har.
– Det er den mest rettferdige opptaksordningen vi har til videregående skole, og det er den ordningen elevene ønsker seg. Karakterer er det eneste elevene kan gjøre noe med, sier han.
Og legger til:
– Nå har Inga Marte Thorkildsen (SV) og resten av byrådet brukt tre år på finne et alternativ, men det har de ikke lykkes i – rett og slett fordi det ikke finnes et bedre alternativ. Alle modeller er ikke perfekte, men det er den beste vi har.
Skole i valgkampen
Forskriften om fritt skolevalg i hele landet fastsettes av Kunnskapsdepartementet før sommeren.
I en pressemelding denne uken ytret Kunnskapsminister Guri Melby (V) at fritt skolevalg vil gi elevene større frihet og et bredere fagtilbud
Unneland er ikke enig i at dette vil bidra til økt frihet blant norske elever – spesielt i Oslo.
– Et fåtall av elevene i Oslo har karakterer som er så gode at de kan velge fritt, og i rapporten Inntaksutvalget leverte i mars 2020 kom det frem at det var det som førte til mest segregering og minst frihet for elevene, sier han.
Skole i valgkampen
Nå tror Unneland fritt skolevalg vil bli tema i valgkampen før stortingsvalget i september. Han mener vedtaket føyer seg inn i en rekke av vedtak som tydeliggjør regjeringens mistillit skolene og elevene.
– Først viste de mistillit til lærerne ved å avskilte dem og innføre kompetansekrav, så var det mistillit til elevene med innføringen av fraværsgrensen og nå dette, som jeg ser som en mistillit til lokaldemokratiet, sier han.
– Det eneste positive med dette er at vi kan få en ny regjering som kan ta tak i det så fort som mulig, avslutter han.
Mehmet Kaan Inan mener derimot dette er vedtak som har styret skolen.
– Dette er SV på repeat. Det er ingenting som er nytt. Vår politikk bygger på at elevene skal få grunnleggende ferdigheter for å komme seg videre. Fraværsgrensen er det beste som har skjedd skole-Norge de siste 20 årene fordi elevene blir stilt krav til, de møter opp og flere fullfører, avslutter han.
Åpner dørene til gigantprosjektet. Slik ser det ut på innsiden av Høyblokka
Tungvektere og kjendiser satser på heftig aksjegevinst: – Vi betalte 65 millioner for noe som kostet 750 millioner
