Det er få om noen steder vinden er så bitende kald som i politikken en vinternatt. Jeg tror ikke byrådsleder Raymond Johansen syntes det var særlig hyggelig å fortelle sin private omgangsvenn og nære kollega gjennom 7.5 år at hans tid var over. Jeg er derimot helt sikker på at det var enda mindre hyggelig for Steen å få denne beskjeden. Og mitt inntrykk er at Steen ble overrasket.

Når noen må dø

Om Raymond kan vi nå si det samme som man i sin tid sa om statsminister Einar Gerhardsen: «Han kan skyte når noen må dø».

Men er det nøkternt sett egentlig overraskende at Robert Steen nå blir erstattet av Marthe Scharning Lund (46) som helsebyråd?

Nei, det er det ikke.

Den viktigste grunnen til at dette skjedde nå er at Robert Steen ikke fikk tillit av Oslo Ap til å bli oppført på såkalt sikker plass på valglisten til høstens valg. Steen stilte ikke til valg verken i 2015 eller i 2018. Men i år bestemte han seg plutselig for å satse for fullt. Han gikk ut med brask og bram i offentligheten og erklærte sitt kandidatur, som er en litt uvanlig framgangsmåte i Oslo Ap. Han hadde heller ikke gjort noe forarbeid i partiet. Ingen stod klare til å tale hans sak. Ikke engang Raymond Johansen var blitt orientert.

Steens skuffelse

Steens skuffelse var stor da nominasjonskomiteen innstilt ham helt nede på 19. plass. Hva var dette for noe? En offentlig ydmykelse av en mann som hadde sagt opp sin godt betalte direktørjobb i børsnoterte Schibsted for å bli finansbyråd? Den eldste sønnen til Aps tidligere leder Reiulf Steen?

Det endte med at Steen trakk seg fra hele listen, men samtidig erklærte han at han uavhengig av dette ville fortsette som helsebyråd, også etter høstens valg.

Jeg må innrømme at jeg tenkte mitt.

Skulle Raymond gå til velgerne for tredje gang og si at de må stemme på hans byrådsalternativ - selv om to av Aps medlemmene av byrådet ikke står på valg til høsten? (Den andre var næringsbyråd Victoria Evensen, som i motsetning til Steen selv hadde valgt å si nei til gjenvalg til bystyret).

Gårsdagens mannskap

Er ikke det å gå i krigen med gårsdagens mannskap?

Jo. Særlig med tanke på at veteranen Marthe Scharning Lund har gjort comeback og er ført opp på fjerdeplass på valglisten av Oslo Aps nominasjonsmøte. Lund var Raymonds første stabssjef og har vært byråd før, og er uvanlig høyt respektert og godt likt i partimiljøet.

Jeg regnet det som helt sikkert at Victoria Evensen ville forlate Byrådet. Spørsmålet rundt henne var ikke om, men når.

Med Robert Steen var bildet mer komplisert.

Steen var et sterkt kort utad for byrådet under pandemien. Mitt inntrykk er at folk i Oslo fikk tillit til den staute og velformulerte mannen under nedstengningen. Steen måtte gå av som finansbyråd - og ble helsebyråd i stedet - som en følge av Aps svake valgresultat i 2019, fordi et styrket MDG forlangte å få finansbyrådsposten.

Avsløringer og skandaler

Men så kom avsløringene av skandalene ved Oslos fire helsehus ramlende ut av skapet. Og nå hadde ikke Steen en like heldig og stødig hånd på rattet som mens koronaen herjet. Fra første stund ble han kjørt knallhardt av en ilter og samlet opposisjon i hvert eneste bystyremøte. Det ble raslet med trusler om mistillitsforslag til Steen i bystyret.

I tillegg kom en annen faktor inn: Høyre bestemte seg, med utgangspunkt i avsløringene, for å gjøre eldreomsorg til sin absolutte hovedsak i valgkampen. Høyres ordførerkandidat Anne Lindboe har dessuten vist seg som en effektiv debattant i velferdsspørsmål, noe Ap har merket seg.

For en måned siden skrev jeg en kommentar med følgende tittel: «Krisen ved helsehusene er et politisk minefelt for Ap».

Avskjed på grått papir

I kommentaren filosoferte jeg også litt over Steens politiske liv: «Det er også mulig å se for seg at Steen kan være en god syndebukk hvis de tilsynelatende spesielle problemene ved helsehusene vedvarer».

Og det er nettopp det Steen ble da han fikk avskjed på grått papir av Raymond. En perfekt syndebukk. Han vil nemlig fremstå som en syndebukk selv om det skulle være slik at Raymond mener han har gjort en god jobb med eldreomsorgen. Nå kommer det inn en ny byråd som ikke på samme måte kan holdes ansvarlig for skandalene som har vært.

Byrådet får en ny start i denne svært vanskelige og politisk livsfarlige saken. Raymond Johansen vet utmerket godt at det er slik det fungerer. Og politisk har nok ikke byrådslederen noe imot at Robert Steen vil gå inn i historien som mannen som måtte ofres på troverdigheten i eldreomsorgens alter, selv om vennemiddagene kanskje blir færre.