Spørsmålet ble stilt i Oslodebatten-innlegget til Ahmed Fawad Ashraf.
Hans sterke personlige betraktninger om identitet satt for alvor i gang en diskusjon om hva det vil si å være norsk i dag. Sett fra personer med flerkulturell bakgrunn.
Flere som deltok i debatten hadde aldri før skrevet et leserinnlegg eller stilt opp i intervjuer.
Debatten ble løftet i NRK, VG og andre riksmedier og har fått ros for hvordan den tok for seg integrering på en ny og forfriskende måte.
Nå lanseres boka «Norsk nok» av samfunnsdebattant Mala Naveen og forlaget Res Publica som følge av ordskiftet som ble startet av Avisa Oslo.
– Boka heter «Norsk nok» fordi den ikke handler om utenforskap eller å ikke være norsk, men om den personlige forhandlingen. At du prøver å finne ut av hvem du er, hvordan du er og hvordan andre ser deg. Og hvordan man kommer til det punktet at du sier «Dette er bra nok», sier Naveen.
Saker og innlegg i Norsk nok-debatten
Dette er noen av debattinnleggene og artiklene vi har publisert:
- Ahmed Fawad Ashraf: Norsk nok for de svina?
- Dara Goldar: Norsk eller ikke norsk? – Å være norsk rommer mye mer i dag enn før
- Sandra Egbeocha: Norsk eller ikke norsk? – Jeg ville lære om hvorfor folk hatet meg
- Mirjana Zivanovic: – Mamma, jeg vil ikke bli norsk!
- Nikita Abbas: «Du fortjener ikke å leve»
- Sevda Barazesh: Vi med ikke-vestlig utseende er mindre verdt enn etnisk norske. Sånn tenkte jeg før
- Paul Lervåg: Jeg går nesten aldri på ski, og syns Ibsen er overvurdert. Gjør det meg unorsk?
- Hadia Tajik: En dag ga også jeg blanke i hva andre mener
- Francis Augusto Medeiros-Logeay: En dag skjønte jeg at Norge er et varmere land enn jeg først trodde
- Jostein Nilsen: Minner om en norskhet som ikke lenger finnes
- Abdullah Alsabeegh: Da Benjamin ble drept mistet jeg tryggheten. Min datter skal aldri være utrygg
- Usman Asif: Vi ble ikke akkurat det foreldregenerasjonen så for seg
– Stort!
– Dette er stort! sier en glad debattredaktør i Oslodebatten, Ahmed Fawad Ashraf.
– Jeg er stolt og glad, fortsetter AO-journalist Sevda Barazesh.
De hadde ikke sett for seg hvilken dagsorden de kom til å sette med serien.
– Jeg tror ikke verken jeg eller Sevda visste hva vi var i ferd med å sette i gang. Vi diskuterte identitet og tilhørighet ganske ofte på jobb og bestemte oss for å lage journalistikk på det. Det jeg liker aller best med debatten er at den har foregått på minoritetenes premisser, fortsetter Fawad Ashraf.
Han eksemplifiserer hvordan mange av tekstene på Oslodebatten ble skrevet av folk som åpnet opp om komplekse tanker og hvordan de har manøvrert i spørsmål om identitet.
– At disse blir foreviget i en bok med nye tekster, tenker jeg at er et dokument som vil fortelle oss hva vi diskuterte rundt identitet og norskhet i 2022 – og at diskusjonen fortsetter videre med de nye tekstene. Det er en klisjé å si at man er stolt, men jeg er det, sier han.
Vil fortsette det gode sporet
Mala Naveen trekker fram det samme poenget som debattredaktøren: At det var personene med minoritetsbakgrunn som selv fikk fortelle sine opplevelser om tilhørighet.
Hun fikk for alvor opp øynene for diskusjonen da blant annet Fawad Ashraf og Venstres Abid Raja barket sammen i en tøff debatt om hvordan de selv så på det å være norsk.
– Det ble temperatur og polarisering i NRK Debatten og det var bra. Debatten trengte det. Flere fikk med seg diskusjonen og meldte seg på, synes Oslodebatten-redaktøren.
Boka gjengir flere tekster som preget debatten på starten av året, men Naveen har også samlet en rekke nye tekster som ikke har vært delt tidligere.
– I denne debatten har det vært noen etablerte sannheter som har blitt pirket borti. Folk har måttet høre på minoriteters perspektiv og ståsted i disse spørsmålene. Det var meningen og jeg synes at det er noe som boka forsterker, sier debattredaktør Fawad Ashraf.
Mala Naveen håper at boka vil ta bevisstgjøringen rundt identitet ett steg videre.
– Mitt største ønske er at denne boka skal fortsette det gode sporet som Avisa Oslo har vært utrolig flinke på: Å hente opp nye stemmer som viser et mer sammensatt bilde av hva en nordmann anno 2022 er. Jeg håper også at vi kan åpne opp og omfavne resten av de norske stemmene. Historiene i boka kommer fra andre steder enn Oslo og det er viktig. Perspektivet er veldig annerledes når man ser debatten fra Finnmark eller Tromsø.
Naveen utdyper hvordan at det skildres noen svært sterke historier i boka som blir lansert i slutten av mai.
– Det er noen tekster som er ganske prinsipielle og nådeløse i formen. Mens andre beretter om hvordan du som barn føler du selv at du er naturlig del av et fellesskap. Så kommer det noen og påpeker at du er annerledes. Den opplevelsen kan være så skjebnesvanger. Dette oppleves på veldig ulikt vis. For noen er det lett å avfeie, men ikke for andre. Jeg er veldig stolt av mangfoldet i denne boka.
Vil formidle mangfoldet
Allerede i slutten av 2021 tenkte AO-journalist Sevda Barazesh på å lage en reportasjeserie om temaet. Hun ville vise hvordan mennesker med flerkulturell bakgrunn så på seg selv og det å være norsk.
Det resulterte i en rekke portrettintervjuer som ble veldig godt mottatt.
– Det var spennende for meg å se hvordan andre som hadde vokst opp i et annet scenario enn meg – et multikulturelt Oslo – også har forskjellige standpunkter. Det var veldig befriende å se at selv om de hadde mange av de samme opplevelsene, hadde de kommet fram til forskjellige ideer om hvem de er, forteller Barazesh.
Hun roser alle som tidligere har banet vei i debatten om mangfold og sørget for at vi er der vi er nå. Å kunne snakke om det å være norsk som forskjellige individer, i stedet for å måtte være en homogen gruppe.
Norsk nok-debatten skapte et voldsomt engasjement, men skled i mindre grad ut i gamle spor med mange forenklede utspill og krasse kommentarfelt.
– Det finnes fortsatt mennesker som har vanskeligheter med å akseptere at mangfoldet blir en naturlig del av samfunnet, men det er til syvende og sist dialogen som vil hjelpe oss å tette igjen hull av fordommer, og bidra til forståelse mellom oss. At det er en plass til alle de forskjellige stemmene, og ikke minst at folk har vært interessert i å lese om disse perspektivene, viser også hvor langt vi har kommet i debatten.
Barazesh er langt fra ferdig med å formidle historiene fra et mangfoldig Oslo, og konstaterer at det fortsatt er historier som gjenstår å fortelle.
– Målet mitt med å være journalist, er å fortelle historiene til folk med flerkulturell bakgrunn for å bidra til en bedre forståelse. Ikke fordi de er minoriteter, men fordi de er en naturlig del av samtalen. Enten det er butikkeieren på Schous plass, bydelsdirektøren som brenner for bydelen sin, eller samfunnsdebattanten som har lyst til å uttale seg om temaer knyttet opp mot mangfoldighet.