Uenig i at au pair-ordningen bør avvikles: – Stort sett ressurssterke kvinner

– Ved å avvikle ordningen, som er en kulturutveksling, er det mange unge mennesker som vil miste muligheten til å oppleve et annet land og en annen kultur, sier Berg til Avisa Oslo.

Avisa Oslo har den siste tiden satt søkelys på au pair-ordningen, som regjeringen har sagt at skal avvikles i løpet av høsten 2022.

Søramerikanske «Clara» har fortalt om hvordan hun ble nedbrutt av å være au pairen til en velstående familie på Oslos vestkant, og at hun følte seg som en tjener.

Dette står i sterk kontrast til formålet med au pair-ordningen, som ifølge UDI skal være kulturutveksling.

Au pair-advokat Gunhild Vehusheia har tatt til orde for at ordningen slett ikke handler om kulturutveksling, men at den tilrettelegger for utnyttelse, og at Norge som nasjon opprettholder det å «lage en underkaste som passer barna våre og vasker husene våre til en billig penge».

Leder av au pair-senteret i Oslo, Lara Isabel Tuduri Berg, er uenig.

– Beskriver ordningen i dag det den faktisk er?

– Ja, det gjør den. Det vil alltid være noen som misbruker ordningen, men heldigvis er de i mindretall, sier hun.

• Les nyhetsredaktør Hanne Taalesens kommentar: Hushjelp på billigsalg.

Får millionbeløp av UDI

Den katolske organisasjonen Caritas har drevet au pair-senteret siden 2017, etter avtale med UDI.

– UDI har inngått avtale med Caritas au pair-senter med det formål at de skal være en informasjons- og rådgivningstjeneste for au pairer og vertsfamilier, opplyser Ida Monteverde Haakonsen, leder for opphold i UDI.

I 2020, 2021 og 2022 har Caritas sitt au pair-senter fått et årlig tilskudd av UDI på over tre millioner kroner, viser tall som Avisa Oslo har fått innsyn i.

– Jeg vil påstå at vi er dem som står tettest på denne gruppen i Norge, da vi har daglig kontakt med både au pairer og vertsfamilier. Vi har først og fremst vært opptatt av å fremme au pairenes stemme, som vi opplever at har vært fraværende i denne debatten, sier Berg, og fortsetter:

– Erfaringene vi har gjort oss i alle disse årene er at au pairene vi er i kontakt med ikke er en homogen gruppe slik det ofte fremstår i mediene. De fleste kommer fra Filippinene, men vi er også i kontakt med au pairer fra Latin-Amerika, USA, Afrika og Europa, sier hun.

– Dårlig kjemi eller kommunikasjon

Alle au pairer må betale en avgift på 9.100 kroner til UDI for å bosette seg hos en familie i Norge. Den samme avgiften påbeløper om man vil bytte vertsfamilie underveis.

Berg forteller at senteret årlig mottar mellom 1.700 og 2.000 henvendelser fra au pairer og vertsfamilier.

Kategorien «mistrivsel» utgjør 3–4 prosent av disse.

– Hvor mange klager når eneste alternativ er å enten betale over 9.000 kroner for å bytte familie, eller det å reise tilbake til hjemlandet sitt?

– Vi forholder oss til de tallene vi får gjennom henvendelse. Det betyr ikke at det ikke er au pairer som ikke velger å klage på situasjonen sin. De som tar kontakt med oss og ønsker å bytte vertsfamilie på grunn av mistrivsel, får god veiledning og ofte daglig støtte gjennom hele prosessen, slik at de slipper å måtte oppleve overgangen som en større utfordring, svarer Berg.

I AOs artikkel om au pairen «Clara», skylder hennes tidligere vertsmor på dårlig kommunikasjon og kjemi. Berg sier at det samme gjelder for mesteparten av deres henvendelser om mistrivsel:

– Det dreier seg stort sett om dårlig kjemi eller kommunikasjon mellom partene. Men så er det noen saker hvor vi ser at det har vært en konflikt om utestående lønn eller feriepenger. Da bistår vi dem i prosessen, slik at ting gjøres riktig, sier hun, og presiserer at au pairer stort sett er ressurssterke kvinner «og at de er interesserte i å nettopp kunne sette seg godt inn i egne rettigheter.»

«En fantastisk mulighet»

Selv om au pair-senteret ikke ønsker at avviklingen realiseres slik regjeringen har nedfelt i Hurdalsplattformen, så sier lederen at «man heller bør se på muligheter for å forbedre den».

– Kostnaden for å bytte vertsfamilie er veldig høy, så å kutte i det kan gjøre det enklere for au pairer å bytte. Vi savner også en opplæring i kommunikasjon og gjensidig kulturopplæring, slik at begge parter kan få et bedre forventningsgrunnlag på forhånd.

Hun sier videre at de ofte ser at forståelsen og forventningene til hverandre ikke er fullstendig avklart på forhånd eller underveis, «noe som kan skape misforståelser eller situasjoner som bygger seg opp».

– Jo mer og bedre informasjon, jo bedre, mener Berg.

– I dag er det ingen som sjekker hvordan det går med au pairen?

– Nei, og det er jo litt komplekst også, for man kan ikke bare gå inn i et privat hjem. Jeg tenker at det ovennevnte forslaget, der man kan ha obligatoriske oppfølgingsmøter underveis, vil kunne fungere godt. Da vil man være enda tettere på.

– Hva tenker du om påstanden om at au pairer egentlig er en billig hushjelp?

– Vi er som sagt tett på begge partene og opplever at ordningen stort opprettholdes, selv om vi vet at det er svakheter i ordningen som kan misbrukes. I de mistrivselssakene vi har erfart, der det er snakk om grovere brudd på ordningen, kan det dreie som at au pairen utfører andre oppgaver enn det han eller hun skal, eller utfører oppgaver utover de fem timene som er satt som et maksimum av UDI. Dette er så klart ikke greit.

– Ikke en arbeidsplass

Lederen for au pair-senteret forteller at de er tydelige ovenfor både au pairer og familier om at «dette ikke er en arbeidsplass»

– Man er en del av familien og et norsk hjem som skal bistå i små dagligdagse gjøremål. Vår opplevelse er at de vertsfamiliene vi er i kontakt med ønsker å legge til rette for at au pairen skal få en fin opplevelse og føle seg hjemme. De fleste er også opptatt av å ikke gjøre feil, og ringer for å forsikre seg om dette, sier Berg.

– Er det mer positivt enn negativt med denne ordningen?

– Ja, basert på våre erfaringer og den kontakten vi har med au pairene gjennom senteret vårt, så mener vi det. Når man er ung og ønsker å oppleve verden, så er det jo helt fantastisk å kunne ha muligheten til å reise til et land, bo hos en familie, og ta del i det dagligdagse livet, og å få oppleve en annen kultur på nært hold.

• LES OGSÅ:

Les også

Au pairen forteller: – Følte meg som en tjener

Les også

Au pair-advokat: – Mange er redde