Torbjørn Sølsnæs er ikke hvem som helst i Oslo Høyre, som de siste dagene har vært preget av en opprivende konflikt de siste dagene.

Konflikten ble kjent fredag, da Avisa Oslo brakte nyheten om at bystyregruppa har levert et mistillitsforslag mot gruppeleder Øystein Sundelin.

I et personlig innlegg på Facebook, kommer Torbjørn Sølsnæs, som i mange år har vært et sentralt medlem av Oslo Høyre, med en personlig bønn til kveldens møte i fylkespartiet. Han er fortsatt medlem i partiet, men er ikke lenger aktiv i utformingen av politikken.

Mandag ettermiddag kom nyheten om at Sundelin trekker seg fra vervet som gruppeleder i bystyret.

I tillegg til å være gruppeleder er Sundelin leder av byutviklingskomiteen og dermed heltidspolitiker. For det får han millionlønn.

Les hele innlegget nederst i saken!

Sølsnæs satt i arbeidsutvalget for Oslo Høyre fra 2014 til 2018, i representantskapet fra 2013 til 2020, og som medlem av hovedstyret fra 2013 til 2020.

I tillegg var han ansatt i Høyres stortingsgruppe i sju år. Fra 2006 til 2011 som politisk rådgiver, fra 2014 til 2016 som strategisk rådgiver.

I perioden 2011–2015 var han også vara til bystyret.

Sølsnæs er en nær venn av Øystein Sundelin, som var forloveren hans da han giftet seg. I tillegg er Sundelin fadder for et av Sølsnæs' barn.

– Har mye å takke Øystein for

– Når mennesker og posisjoner er involvert skal en opptre med den form for anstendighet som gjør at veien videre ikke etterlater folk på bar bakke. Fremstillingen av Øystein Sundelins posisjon og person i disse dager er uverdig, skriver Sølsnæs.

Han fremhever Sundelin som en flink politiker og strateg, og at han setter partiet først.

– Flere av de fra Oslo Høyre som i dag bekler posisjoner som statsråd, statssekretær eller stortingsrepresentanter, har mye å takke Øystein for.

Sølsnæs etterlyser mer offentlig støtte til Sundelin, samtidig som han erkjenner og forstår hvorfor mange holder seg i bakgrunnen i forkant av behandlingen av mistillitsforslaget.

– Jeg håper det er mulig å finne en løsning før møtet i kveld og ønsker alle involverte alt godt, og ber om at alle har sinnsro til å treffe de beste beslutningene og til å behandle hverandre pent. Politikk er ingen søndagsskole og skal heller ikke være det. Men vi er alle mennesker oppi det hele. Jeg håper det hensynet også kan være med når diskusjonen skal tas i plenum og de krevende avstemmingene skal foretas, skriver Sølsnæs.

Avisa Oslo har vært i kontakt med Sølsnæs, som ikke ønsker å kommentere saken utover Facebook-innlegget.

LES MER OM KONFLIKTEN:

Dette er innlegget til Sølsnæs

Kjære venner og særlig dere som er medlemmer i Oslo Høyre.

I kveld skal mange mennesker jeg kjenner godt være med å bestemme skjebnen til et menneske jeg gjennom de siste 14–15 årene har satt pris på som en av mine nærmeste venner – og skjebnen til et parti jeg inntil 2018 brukte så å si all ledig tid i og for.

Samtidig som jeg er glad for å slippe å være en del av det som nå utspiller seg i Oslo Høyres bystyregruppe, er jeg også lei meg når jeg leser om saken i mediene, med omtaler og personkarakteristikker som ingen kan være tjent med.

La det være klart: I politikken og i politiske partier er tillit avgjørende for makt og posisjoner.

Tillit er ikke noe en er gitt på evig tid, det er noe en må opparbeide seg og vedlikeholde. Likeså er konkurranse om posisjoner en like naturlig del av politikken som det noen ganger vil være sårt for dem som er direkte involverte.

Høyres etiske retningslinjer er likevel tydelig på at partiet «tilstreber personvalg internt i partiet med konkurranse om plassene.»

Et parti eller en partigruppe kan til enhver tid kunne ha en diskusjon om hvem som er best skikket til å bekle de øverste tillitsvervene. Selv om det er uvanlig at det skjer midt i en periode, er det likevel slik at det skal være mulig å ombestemme seg.

Likevel: Det skal foregå i skikkelige former. Når mennesker og posisjoner er involvert skal en opptre med den form for anstendighet som gjør at veien videre ikke etterlater folk på bar bakke. Fremstillingen av Øystein Sundelins posisjon og person i disse dager er uverdig.

Ingen fortjener det.

Jeg kjenner Øystein. Han er en av de flinkeste politikerne jeg vet om. Han er en av de beste politiske strategene jeg vet om. Han jobber alltid for at partiet skal vinne valg og for at kandidatene partiet har nominert skal lykkes.

Han er en som alltid setter partiet fremfor seg selv. Det er derfor han også har fortjent den tilliten han så langt er gitt.

Han er også et av de beste menneskene jeg vet om. Uselvisk, omsorgsfull og en som hjelper folk rundt seg, enten det er familie, venner som har havnet i problemer eller partikollegaer som står i stormen. Flere av de fra Oslo Høyre som i dag bekler posisjoner som statsråd, statssekretær eller stortingsrepresentanter, har mye å takke Øystein for.

Nå står han selv i stormen, med anklager rettet mot seg som er av en slik art at dersom de blir stående uimotsagt, kan det få store konsekvenser for hans ettermæle og omdømme. Men svært få trår ut av det trygge skallet for å si det som trengs å sies.

Det oppgis ulike grunner for dette: At en ikke ønsker å intervenere i det som er bystyregruppens anliggende, berøringsangst fordi en ikke vil bli oppfattet som en som tar side i en opprivende konflikt, eller frykt for å bære mer ved til bålet som brenner og konsekvensen det vil ha for partiet.

Mange vil la være å trykke like på denne statusen også av samme grunn. Jeg forstår dere, samtidig som jeg synes det er innmari trist.

Jeg vet at jeg ikke vil oppleves som objektiv i dette. Øystein er en nær venn, han var min forlover og han er fadder til min yngste datter. Han er den første jeg ville ringt for hjelp dersom jeg befant meg midt i Sahara med kun en mobiltelefon og anledning til å ringe en som kunne hjelpe.

Han er en man vil ha med når det gjelder: Om det er valgkamp eller om det er en krise. Men jeg har heller ingen tillitsverv lenger, og ingen ambisjoner på egne vegne. Dette er personlig.

Derfor kan jeg også si det jeg vet mange er enige i, men som mange også vegrer seg for å si offentlig: Øystein Sundelin er ingen løgner. Han er et godt menneske som fortjener å bli behandlet med tillit og verdighet, også dersom bystyregruppen i kveld velger å innsette andre i de posisjoner han ble enstemmig gitt etter konstitueringen i 2019.

Jeg håper det er mulig å finne en løsning før møtet i kveld og ønsker alle involverte alt godt, og ber om at alle har sinnsro til å treffe de beste beslutningene og til å behandle hverandre pent.

Politikk er ingen søndagsskole og skal heller ikke være det. Men vi er alle mennesker oppi det hele. Jeg håper det hensynet også kan være med når diskusjonen skal tas i plenum og de krevende avstemmingene skal foretas. Love & Mercy